Okstindan
Nord-Norges tak

Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute?

Noen samiske navn i Okstindområdet
v/ Øystein Mediå


De fleste navn på kart over Okstindan er norske navn, men det finnes også enkelte samiske navn. Mange navn i Okstindan ble etablert i forbindelse med Adolf Hoels geologiske undersøkelser i 1908. Nedenfor følger en forklaring på enkelte samiske stedsnavn Okstindområdet.


Okstindan: Staik-oallkie. De høye og spisse fjellene med fjell som ser ut som skuldere på sidene. Når man sitter                                                      på Skullenfjellet og ser Okstindan fra øst, kan man forstå hvorfor de har fått navnet.                                                        Høye og spisse i midten og avrundet som en skulder på sidene.


Okstinden: Vuaksantjakke. Trolig avledet av vouksa – okse, og tjakke – fjelltopp.


Bessedør: Bissiedürrie. Navnet er sannsynligvis avledet fra det samiske ordet Bissiedürrie. I Südlappisches                                                           Wörterbuch, Uppsala 1981 er Bissedürrie oversatt til tysk på denne måten: Das Heilige                                                     Gebirgstal. Fritt oversatt til norsk: Den hellige fjelldal.


Steikvasselv: Staiks-juhke. Elva fra de høye og spisse fjellene.


Artfjellet: Aartege-vaerie. Skattefjellet. Avledet fra gammelnorsk. Øtog/ertog (10 skilling) er verdien av ti                                                                 ekornskinn. Navnet har trolig oppstått i forbindelse med skattlegging av samene som                                                       brukte Artfjellet i gammel tid.


Spjeltfjelldalen: Spielta-bouloe. Den gjennomgående dalen, hvor det ligger en liten skogkledd fjellhøyde med                                                                      utsikt, som dalen går rundt på alle kanter.


Skullenfjellet: Skuöllevaarie. Fjellet med spredde høyder og utløpere.


Gressmokkan: Mohke. Innerste delen av en vik/bukt, der landet svinger. Området fra Spjeltfjelldalen mot                                                          Skullenelva.


Gressvatnet: Graesiejavrie. Vatnet der det er mange urter / mye gress, kjerringrokk.


Kjensvatnet: Tjiehpe(s)-jaurie. Navnet kommer trolig fra Tjiehpe - smalt grunt sund. Sundet som deler Østre og                                                              Vestre Kjensvatn heter Smalsundet. I major Peter Schnitlers                                                                                                         grenseekssaminasjonsprotokoller fra 1742 omtales vatnet som Kängsvatnet.