Okstindan
Nord-Norges tak

Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute?

Navn i Okstindområdet
v/ Dag Brygfjell

Denne artikkelen må sees i sammenheng med Hvorfor heter det Okstindan og Samiske navn i Okstindan.


I 1897 utga Norges geografiske oppmåling (NGO) kart over Røsvatn og Umbugten. I den forbindelse innhentet O. Rygh navn fra området. I perioden 1892 – 1895 skrev han flere navnelister fra Okstindområdet. O. Rygh var arkeolog, stedsnavngransker og historiker.


Det finnes betydelig flere navn på kartene over Okstindområdet enn navnelistene tilsier. I følge Norges Kartverk må dette skyldes at enkelte navnelister må ha kommet bort. Ett trekk ved navnelistene og kartene er at de inneholder svært få samiske navn. Hovedforklaringen er at det ble utgitt et skriv fra Forsvarsdepartementet om ”Bruk av norske navn på kartene i Nord-Norge”.


De fleste navn på kart over Okstindområdet er således norske navn. Det finnes enkelte samiske navn, og en skulle anta at det var flere i og med at det er samene som i hovedsak har brukt Okstindområdet i reindriftssammenheng. Mange navn i Okstindområdet ble etablert i forbindelse med Adolf Hoels geologiske undersøkelser i 1908.


I samiske og norske navnetradisjoner er det vanlig å bruke navn som beskriver et naturfenomen. Et samisk eksempel kan være Spielta-bouloe, som betyr: Den gjennomgående dalen, hvor det ligger en liten skogkledd fjellhøyde med utsikt, som dalen går rundt på alle kanter.


Et norsk eksempel kan være Leirelva som sannsynlig har fått navnet fordi den er farget grå på grunn av sedimenter som den fører med seg fra Okstindbreen. Deretter kan en tenke seg at dalen har fått navn etter elva: Leirskardalen.


Det vanskelig å ha noen klokkeklar formening om hvorvidt navn i Okstindområdet har norsk eller samisk opphav. Navn kan ha blitt lånt begge veier. Noen navn kan ha samisk opphav, og så ”forvandlet” til norsk opp gjennom tidene, og omvendt. Det kan også være tilfelle at den samiske og norske befolkningen har forskjellige navn på det samme området. Den norske forklaringen på navnet Røsvatnet tilsier at navnet kan komme fra gården Røssåga (Ritzøen) som ligger ved elva som kommer fra Røsvatnet. Ritzøen kan opprinnelig komme fra ordet rydning. Det samiske navnet på Røsvatnet er Reevhtse, og navnet beskriver et stort vatten.


Kart og navn hører sammen, og det første norske kartet over Okstindan kom ut i 1897. I den forbindelse samlet NGO som nevnt inn forskjellig informasjon fra området i perioden 1892-1895. NGO var en del av Forsvarsdepartementet, og i begynnelsen av 1900-tallet kom det et skriv fra departementet om at det i hovedsak skulle brukes norske navn på offisielle kart. Dette synspunktet har i varierende styrke vært førende på bruk av navn på kart helt til den siste navneloven ble vedtatt i 1991. På denne måten forsvant nok mange samiske stedsnavn.


Bruk av norske navn på kartene i Nord-Norge

(Utdrag av Forsvarsdepartementets skr. av 13/9-28 og 13/3-39).

Departementet bestemmer herved til fremtidig befølgelse nedenstående regler med hensyn til lappiske navns benyttelse på kartene i Nord-Norge:

  1. Brukes av befolkningen på stedet bare lappiske navn, anføres dette. Ender et sådant lappisk navn med ett av                          nedenstående fellesnavn, blir dette å oversette til norsk, hvis den øvrige del av det lappiske navn ikke inneholder spesielle        lappiske bokstaver dallo – gård, javrre – vatn eller sjø, jokka – elv, jogas,jogas – bekk, luokta – bukt eller vik, njargga –          nes, suole – holme eller øy. Også andre lignende fellesnavn kan under samme betingelse oversettes, hvis der i det enkelte        tilfelle efter konferanse med navnekonsulenten kan finnes en passende oversettelse.
  2. Brukes av befolkningen på stedet både lappisk og norsk navn, blir som regel bare det norske å anføre. Er vedkommende         lappiske navn sådan at det særlig godt karakteriserer vedkommende terrengdel skal dog også dette tas med hvor plassen       tillater det.
  3. Lappiske navn kan i sin helhet oversettes, når det i norsk form gir et høvelig navn og oversettelsen utelukker tvil om                hvorledes originalnavnet lyder. Er oversettelsen hva lyden angår vestentlig ulik originalen, kan det lappiske navn optas på    kartet ved siden av overssettelsen.
  4. ”Fornorskede” navneformer, hvor hele navnet er avpasset efter norsk uttale optas i størst mulig utstrekning, for så vidt            sådanne navneformer faktisk er i almindelig bruk. Med hensyn til finske (kvenske) navn henviser departementet til hva          der er anført i skrivelsen til Kommanderende general.”


I følge professor Knut Bergsland, som var opptatt av det sør-samiske språket, fantes det uvanlig få gamle samiske geografiske navn i området rundt Okstindan. I 1991 ble det slått fast at skrivemåten for stedsnavn skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk.


Mange norske stedsnavn rundt Okstindan bærer preg av samenes nærvær. Enkelte stedsnavn inneholder f.eks. køta eller kota, andre stedsnavn kan inneholde finn eller rein. Følgende navn inneholder køta eller kota: Køtahåjen, Køtamoen, Køtabergan, Kotaneset og Kotahåjen. Andre navn inneholder Finn, f.eks. Finneset, Finnbakken, Sjurfinnheimen, Finnkotneset, Finnkothaugen, Finnvikhaugan og Finnskolten. Noen stedsnavn inneholder rein: Reinhagelia, Reinhageneset, Reinåmoen, Reinåga, Reinforsen. Noen navn inneholder navn på personer. Sjur Anders lia, Mortenkråa, Lars-Andersa fjellet, OL´Nilsa-kyla, og Stor-Nila tjønna.


Om det var få gamle samiske stedsnavn i Okstindområdet, så stod det ikke stort bedre til når det gjaldt norske navn i området. Selve breområdet var svært fattig på norske navn inntil 1908.


Da Adolf Hoel var i Okstindområdet i 1908 skrev han ” Bræerne har ingen navne paa kartene. Da jeg har afmerket flere bræer, hvis stand for fremtiden vil blive maalt, vil det være af betydning at have saadanne. Jeg vil derfor foreslaa følgende navne, av hvilke de fleste knytter sig til forhaandenværende fjeld- og dalnavne.

Bræ ved Mørkbækken: *Mørkbækbræ.

Bræ paa vestsiden af Okskalvene: *Vestre Okstindbræ.

Bræ paa østsiden af Okskalvene: *Østre Okstindbræ.

Botnbræ paa nordsiden af Oksskolten: Oksskoltbræen.

Bræ mellem Oksskolten og Keiser Wilhelm den 2dens tind: Charles Rabots bræ, Bing.

Bræ mellem Keiser Wilhelm den 2dens tind og Svartfjeldet: Corneliussens bræ.

Bræ sydøst for Svartfjeldet: Svartfjældbræen.

Største bræ i Stekvassdalen: *Vestre Stekvasbræ.

Hængebræ paa nordsiden af dalen: Mellemste Stekvasbræ.

Hængebræ paa nordøstsiden af dalen : Østre Stekvasbræ.

Bræ i bunden af Bessedørdalen: *Bessedørbræen.

Bræ i bunden af Oksfjelddalen (ved Bleikvatnet): *Oksfjeldbræen.

…………

For at undgaa konfusion i fjeldtoppenes navne vil jeg ogsaa meddele en fortegnelse over de paa de topografiske karter opførte og de af Bing og mig foreslaaede:

Oksskolten (1912 m.), Keiser Wilhelm 2dens tind (1907m.), Svartfjeldet (1868 m.), Stekvastinden (1751 m.), Okskalvene ( 1591m. – 1620 m. – 1676 m.), Okstinden (1808 m.), Tvillingtinden (1830 m.), Bessedørtinden (1562 m.), Okshornet (1724 m.), Oksfjeldtuva (1522 m.).


Da artikkelen ????? fra 1908 skulle publiseres ble Adolf Hoel bedt om å finne på enda noen nye navn. Det var K. Gleditsch, direktør for Norges geologiske undersøkelser, som bad om flere navn til bruk på det nye turistkartet for Okstindene. De nye navnene ble utformet i samarbeid med Per Hovda i det Norske stadnavnarkiv.


I Norsk polarinstitutts Skrifter nr 114 / 1962 ”Glaciers and snowfields in Norway” skrev Adolf Hoel og Werner Werenskiold en artikkel som blant annet handlet om navn i Okstindområdet.


Den mest oppmerksomme leser vil kanskje nå har merket seg at A. Hoel brukte navnene Keiser Wilhelm den andens tind og Okshornet på to av toppene i området. I og med at begge navnene ble brukt antas det at Adolf Hoel brukte navnet Okshornet på nåværende Steikvasstind (1724 moh). Navnet Keiser Wilhelm den andens tind ble brukt fram til 1957. Da fikk Oksskolten tilbake sitt gamle navn, foreslått av Adolf Hoel.


Keiser Wilhelm den andens tind fikk navn på et litt spesiell måte. Adolf Hoel hadde kalt toppen for Okshornet, men så kom fjelleventyrer og sakfører K. Bing fra Bergen og klatret opp på Okshornet som førstemann. Som førstebestiger av Okshornet satte han inn følgende annonse i Nordlands avis den 3. februar 1904.


Helgelands Turistforening. Oxtindernes navnløse, vakreste Top 1907 Meter af mig foreløbig benævnt Oxhorn, har jeg med første Bestigerens Ret i dag døbt Keiser Wilhelm den andens Tind og derom underrettet herværende tyske Konsulat. Sagfører Bing.


I Helgeland Turistveiledning står det en anmerkning til side 30: ”Den 1907 m. Høie Tind, hidtil kaldt Oxhornet, er af O.R. Sagfører K.Bing, Bergen døbt Keiser Wilhelm den Andens Tind. Tinden kan sees fra Øvre Uman, et Par Kilometer fra Umbugten Fjeldstue, samt fra Røsvandet.”


Adolf Hoel var ikke begeistret for denne navneendringen i og med at hans forslag var å kalle toppen for Okshornet. Keiser Wilhelms den andens tind ble brukt på kart helt til 1957. Da fikk nabofjellet til Okskolten navnet Okshornet. K. Bing hadde dessuten lagt lagt nytt navn på Bessedørtinden, og kalte den Sørtinden. Adolf Hoel opprettholdt imidlertid navnet Bessedørtinden, og slik ble det. Bessedørtinden og Bessedørbreen er oppkalt etter Kristian Mikkjelsen Bessedør som var tindelos i dette området i begynnelsen av 1900-tallet. I Bessedør kan Olav Bessedør fortelle at de kalte Bessedørtinden for Hoelstinden etter at Adolf Hoel besteg denne tinden som førstemann i 1908.


Fortsatt er det mange topper i Okstindmassivet som ikke har fått noe navn. På kartet over Okstindan kan du finne høyde 1576 m.o.h, 1232 m.o.h og flere. Og det er noen plasser som har samme navn. Det gjelder Oksfjellelva som både renner ut i Gressvatnet og i Bleikvatnet. Og så Okstindtjønna som ligger ovenfor Gressvatnet og i Leirbotnet (1.000m-tjønna). I løpet av de siste årene har det dukket opp to vann som ved siste utgivelse av Okstindkartet har fått nye navn. Det ene ligger under Okstinden og har fått navnet Klemettjønna. Det andre ligger på nedre del av Vestisen og har fått navnet Vestistjønna.


Så til noen navn som har sin egen historie. Det er:

  • Ol`Nilsa kyla (kyla= kjølig) Stedet hvor reindriftssamen Ol`Nirsæ (Ole Nilsen) på 1930-tallet hadde                         reinflokken sin på varme sommerdager.
  • Stor-Nila tjønna Oppkalt etter Nils Nilsson. Stor-Nila var holdt for å være Tærnas siste nåjd (=noaide) og var     ikke særlig velkommen der han turet fram og gannet folk når han ikke fikk det slik han ville. Den 17. juni 1899    oppdaget letemannskapet en spjutstav som var satt ned i snøen framme på lia ovenfor Kjennsvatnet. Her ble     Stor-Nila og kona Lill-Dokka funnet omkommet. De hadde søkt ly ved noen store steiner nær utløpet av                skaret som fører over til Leirbotnet.
  • Sjurfinnheimen som kan være oppkalt etter samen Sjur Andersen. Han brukte Okstindområdet i                             reindriftssammenheng.
  • Sjur-Anderslia er oppkalt etter samen Sjur Andersen
  • Mortenkråga og Mortenkråfjellet kan muligens være oppkalt etter Morten Andersøn som drev med rein i             Oksfjellområdet.
  • Anna Bonta myra som er ei myr i Bessedørdalen. Oppkalt etter Anna Bonta som drev reindrift i                                 Bessedørdalen sammen med mannen Ole Andersen.
  • Nils Pærsæ helleren øverst i Leirbotnet. Nils Pæsæ (Nils Pedersen Reinfjell) drev med rein. I tillegg til helleren     i Leirbotnet hadde han køtæplass ved Gressvatnet, i Grøndalen og i Sjurfinnheimen.
  • Per-Tomsæ hølet i Grøndalen oppkalt etter to  tyvfinner som hadde bosted i en grotte.
  • Saraberget oppkalt etter moren til Maria Klemste som hadde køte i Bessedørdalen.
  • Charles Rabot breen oppkalt etter den franske geograf  Charles Rabot
  • Corneliussen breen oppkalt eter O.A. Corneliussen som var den første forsker i Okstindområdet
  • Klemetjønna oppkalt etter Klemet i Krokan.