Okstindan
Nord-Norges tak

Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute?

Hvorfor heter det Okstindan?
v/ Dag Brygfjell

Denne artikkelen vil ta for seg en mulig forklaring på bruken av begrepet okse i Okstindan. Artikkelen må sees i sammenheng med artiklene Navn i Okstindområdet , Okstindan – et samisk hellig fjell og Samiske navn i Okstindan.


Navnet Oksen finnes både i Møre og Romsdal (Åndalsnes), i Troms (Senja) og Hordaland (Indre deler av Hardangerfjorden). Navnet Oksfjell(et) finnes i Sør-Trøndelag ved Selbusjøen, to steder i Finnmark (Sørøya og Kirkenes) og i Hemnes. Navnet Okstinden finnes både i Hemnes kommune og Lurøy kommune.


I boken ”De lappiske stedsnavn i Finnmark og Nordland fylker”, skrevet av J. Qvigstad i 1938, kom det fram at samene kalte fjellpartiet Okstindan i Hemnes for Vuoks-olkie. Fritt oversatt betyr Vuoks-olkie oksens skulder. En av historiene er at Okstindene, sett fra Skullenfjellet, kan ligne på oksens horn og skuldre.


Navnet Oxefjäld ble første gang nevnt i skriftlige kilder i 1640 i dokumentet ”Relation om Fjällryggen mellan Sverige, Norge och Ryssland”. Den svenske stat hadde tatt initiativ til å gå opp grensene mellom Sverige, Norge og Russland og hadde ansatt Olof Tresk til å utføre arbeidet. I den forbindelse hadde Olof Tresk vært i Torne og Kemi Lappmarker for å finne ut av grenseforholdene mellom Norge og Sverige. I 1635-1636 intervjuet han flere samer i dette området, og samene kunne fortelle at navnet Oxefjäld ble brukt om et høyt fjellmassiv i vest mot Norge.


I 1761 ble det tegnet et kart over grensen mellom Norge og Sverige. På dette kartet brukes navnet Store Ox Fieldet.


Den etymologiske (læren om ordenes opprinnelse) forklaringen på okse er at ordet antas å betegne ”den avlende”. I Norge er det flere eksempler på at markante og mektige fjellmassiv med høye tinder blir sammenlignet med en okse.


En gammel skrivemåte for okse har vært uksan. Denne skrivemåten ligger nært opptil det samiske ordet for okse, vuaksan. Det er derfor nærliggende å anta at det samiske ordet vuaksan i sin tid kan være lånt fra gammelnorsk.