Okstindan
Nord-Norges tak

Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute?

Forsvunnet ved Gressvatnet
Fortalt av Kristian Steikvasselv til Dag Brygfjell

Det var sein vår ved Nord-Røssvatnet i 1953. Tidlig om morgenen lørdag den 6. juni tok Emil Steikvasselv skiene på helt nede ved heimhusene med tanke på at han skulle prøve fiskelykken ved Gressvatnet. Emil likte å ferdes i fjellet og var en ivrig fisker. Fisken på Gressvatnet kunne være både og, men det ville bli en avveksling å kunne ta seg en finværstur. Emil hadde også tyskmauseren med seg dersom han uforvarende skulle komme over jerv eller gaupe. Da broren Kristian så Emil vel av gårde var han bra sikker på at Emil ville komme tilbake neste dag utpå nattmorgenen, mens det fortsatt var skareføre.


Men Emil kom ikke heim som avtalt. Da Emil hadde vært borte døgnet og vel så det, ble de urolig for ham på Steikvasselv. Ut på søndag den 7. juni tok derfor Kristian Steikvasselv seg en tur til Gressvatnet for å se etter Emil. Skituren fra Steikvasselv til Gressvatnet gjennom Spjeltfjelldalen var cirka 1 1/2 mil og det tok cirka tre timer før han kom frem til Køtabukta ved Gressvatnet. Litt senere på dagen gikk Kåre Johnsen og Johan Sundsli for å hjelpe Kristian med å lete etter Emil. Da de nærmet seg Gressvatnet møtte de Kristian på tur heimover, og han snudde umiddelbart og ble med de andre to og fortsatte letingen ut over mot kvelden.


I Køtabukta var det ikke noe å se til Emil, så turen fortsatte mot Oksfjellelva. Her observerte de noen skispor som endte i ei råk der Oksfjellelva renner ut i Gressvatnet. Da de kom til råka hvor sporene sluttet, så de en fiskerspik som lå og fløt i råka. Kristian ville gjerne ha fatt i fiskerspika, men isen var for dårlig til at han nådde frem til den. Det kunne se ut som om Emil hadde gått seg ned i denne råka.


På søndagskvelden kom de tilbake til Steikvasselv og kunne fortelle om det de hadde sett. Det ble umiddelbart organisert en ny leteaksjon. Nabogårdene Skarlia, Heggmoen, Bessedør, Sandvika, Sundslia, Rødlia og Nymoen i Nord-Røsvatnet ble kontaktet og nabofolket stilte villig opp. Emil var en omgjengelig, trivelig, sterk og arbeidsvillig kar, og dette var en tragedie som rørte de fleste.


For det meste var det vær og vind som var tema i dagboka hans Sverre Rødli, men da Emil ble borte skrev han detaljert om det som skjedde, og mandag den 8. juni 1953 skrev Sverre følgende: ”Åsmund og Fritz for i lag med Sundsli og Steikvasselv-karan for å leite etter Emil som de frykter har forulykket på fisketur til Gressvatnet. Han for om lørdagen og skulle komme tilbake i går kveld. Ingen skulle dra på en slik tur alene. Håper da inderlig at han kommer tilbake i god behold.”


Åsmund Bessedør kan fortelle at Fritz Rødli, Johan Sundsli og han selv gikk til til Balskøta i Spjeltfjelldalen søndagskvelden og overnattet der. På mandag møtte de Kristian og Ole Steikvasselv og de saumfor området fra Køtabukta til Oksfjellelva, men uten resultat. Litt utpå ettermiddagen gikk de alle tilbake til Røsvatnet. Stemningen var preget av alvoret i situasjonen og det var lite som ble sagt.


Tirsdag 9. juni ble letingen ytterligere trappet opp, og i dagboka hans Sverre Rødli ble følgende notert: ”Olav, Johan, Mikal, Kåre, Ole, Fritz, Arnt, Jakob, Johan på leting.”


Olav Heggmo Bessedør var med på denne turen og kan fortelle at de gikk til Køtabukta ved Gressvatnet og overnattet i Nils-Pærsæ-køta. De måtte gå til fots til Gressvatnet i og med at sommeren hadde eksplodert noen dager før og hadde ødelagt det lille skiføret som var igjen. På sommerføre måtte en regne med at turen fra Steikvasselv til Gressvatnet tok cirka fem timer. Da de kom til Gressvatnet tok de østover mot Sverige og ved Storneset møtte de tre svensker som kom dragende på en båt. De kom fra Kåtaviken i Sverige og hadde rodd over Uman. Deretter hadde de dratt båten fra Uman til Gressvatnet. Men i Gressvatnet lå isen fortsatt. Det var derfor ikke mulig å bruke båten for å sokne etter Emil denne dagen. På tilbaketuren gikk Kåre Johnsen forbi Tjirjipsjaure for å sjekke om Emil kunne være der, men det var ingen tegn etter Emil der.


Leteaksjonene etter Emil var fortsatt resultatløse. For familien på Steikvasselv var usikkerheten om hva som faktisk hadde skjedd med Emil tung å bære, og de første dagene lette Kristian mer eller mindre konstant etter broren, kun avbrudt av nødvendige pauser til mat og drikke og søvn. Tanken på at de ikke skulle finne Emil var uutholdelig å skulle leve med. Fortvilelsen og hjelpeløsheten over å ikke kunne foreta seg noe for å få visshet om hva som hadde skjedd med Emil var stor og en svensk synsk mann ved navn Gustav Karlson ble kontaktet for å se om han kunne se hvor Emil var.


”Tirsdag 9 juni noterte Sverre Rødli dette i dagboka si: ”Stille, solskinn og pent vær. Ingen av de som var og leita eter Emil er kommet tilbake enno. De som var på leiting kom igjen i middagstida uten å ha funnet noe. Men de tror at han har gått seg ned utfor Oksfjellelva. Martin har snakka med Gustav Karlson. Han sier at Emil har gått i en snøbru i Oksfjellelva nedenom brua, og at de vil finne han et stykke ned om nordsia av strømmen. Får se om han har rett. Ja, det var en sørgelig hendelse. Den sørgeligste som har hendt i våre trakter så lenge jeg kan huske. Ny ekspedisjon for opp til Gresvatnet i dag.”


De følgende dagene har Sverre notert følgende i dagboka. 11. juni. ”I dag for det 5 mann igjen for å leite etter Emil, og 20 mann fra Korgen har reist opp til Kjensvatnet. Det skulle være i Kjensvasselva Gustav Karlson har sagt at Emil låg. Får inderlig håpe de finner han der.”


13. juni. ”De som var og leita etter Emil kom tilbake i natt uten å ha funnet det minste spor. Forunderligt. Kåre og Kristian      for på leiting i dag.”


14. juni. ”Kåre og Kristian kom tilbake uten å ha funnet noe.”


15. juni. ” I dag har visst ingen vært og leita etter Emil.”


19. juni. ”Fritz for i lag med 5 andre til Gresvatnet for å sokne etter Emil.”


Olav Bessedør kan fortelle at de fem andre var Ole Steikvasselv, Olav og Mikal Heggmo Bessedør, Johan Sundsli og Arne Tortenli. Da følget nådde frem til Nils-Pærsa-køta i Køtabukta ved Gressvatnet traff de på Arnljot Mediå og Martin Hjerpbakk som også var og lette etter Emil. Nå var isen gått ut på Gressvatnet slik at de bestemte seg for å gå til Kjensvatnet for å hente båt der som de kunne bruke til å sokne etter Emil. Martin, Arne, Arnljot, Mikal Ole Steikvasselv gikk for å hente båt ved Kjensvatnet. ”Broen” over Oksfjellelva var opp ved forsen og besto av 3 halvråtne bjerkestranger, slik at det kunne være riktig skummelt å ferdes over en flomstor Oksfjellelv. Følget bar båten fra Finnmoen ved å legge båten opp ned på tvers over årene, og med to mann på hver åre bar de båten til Gressvatnet. 5.-mann på turen avløste når en syntes det ble for tungt å bære. Alle sammen overnattet i Nils-Pærsæ-køta til neste dag. Hele neste dag ble det soknet etter Emil, men uten resultat. Natt til søndag den 21. juli kl. 01.00 kom Olav og Mikal tilbake til Bessedør, og i dagboka har Sverre skrevet følgende den 21. juni. ” De som for til Gresvatnet kom tilbake i natt uten å ha funnet det minste spor denne gangen heller.”


Den 27. juni har Kristian Heggmo Bessedør skrevet ned i dagboka at det for i alt 41 mann oppover til Gressvatnet for å lete etter den saknede Emil. Storparten var fra Heimevernet og kom fra Varntresk og Favnvatnet. Også den svenske vismannen var med. Ingebrigt Sørdal var også med på denne turen og gikk bakom vismannen et stykke. Ingebrigt tenkte sitt om vismannen, og hadde liten tro på hans ferdigheter. Da snudde vismannen seg og sa: ”Jag gir icke fem øre før dine tankar.” På denne turen fant Elias Varntresk fiskarspika til Emil i området der Oksfjellelva renner ut i Gressvatnet. Den 29. dro letemannskapet ned igjen uten å ha funnet Emil, og et nytt letemannskap fra Nord-Røsvatnet dro opp til Gressvatnet.


29. juni. ”Fritz, Åsmund og Johan Sundsli for til Gresvatnet for å leite etter Emil. Etter siste utsagn fra Gustav Karlson skulle Emil ha fløte opp i dag, og de måtte passe på å ta han før han gikk ned igjen.”


Åsmund Bessedør var med på denne turen og kan berette at de overnattet i Nils Pærsæ køta sammen med flere andre. Den svenske vismannen var fortsatt til stede, og han var svært ivrig etter at de skulle ro rundt Gressvatnet for å lete etter Emil. Åsmund husker godt pressmidlet svensken brukte for å få gjennomført turen. I følge svensken måtte en ta farvel med alle fredens tanker dersom de ikke gjennomførte turen den kvelden. Tur ble det etter at Åsmund ga etter for svenskens argumenter, men uten at noen hadde tro på at de ville finne noe. De fant heller ikke noe på denne turen. I følge svensken var imidlertid Emil i livet, bare de lette på de riktige plassene. Men det var dårlig med tid for å finne ham i livet. Svensken var svært innstilt på at Emil var i livet, og ville ikke gi opp å finne ham. Vismannen hadde noen tanker om at Emil var i live, men ingenting av de han sa stemte.


På denne turen soknet de også ved utløpet av Oksfjellelva, men sterk strøm i elva gjorde sokningen nærmest umulig. Oksfjellelva er en breelv og fører med seg mye løsmasser fra breen. Løsmassene avsettes i utløpet av elva og lager en bratt marbakke ute i Gressvatnet. Samene i området hadde erfaring med at marbakken stadig raste ut når løsmassene hadde fått samlet seg opp en stund.


Heller ikke letingen den 29. juni ga resultater. Vismannen hadde mistet kniven sin under letingen, og selv om de gikk i et område uten stier førte han dem forbi stedet der han hadde mistet kniven og plukket den opp på tilbaketuren. Åsmund forundret seg over dette, og funderte på om det muligens kunne være noe i vismannens spåmannskunst.?


1. juli. ” De som var til Gresvatn kom tilbake uten resultat.”


  1. august. ”I dag for 5 mann til Kjensvatnet for å leite etter Emil, men uten å finne noe. På den turen var Olav Linvik, Johan og Arnt Sundsli og Ole Steikvasselv.”

1. september 1953 kan en lese i hytteboka fra Kjensvasshytta at Ole og Kristian Steikvasselv, Arnt og Johan Sundsli og Olav Linvik hadde vært og lett etter Emil. De overnattet da på loftet i finnhytta på Finnmoen. Sistnatta overnattet de på Kjensvasshytta. Olav Linvik forteller at de på denne turen gikk og lette i fjæra i Gressvatnet og på begge sida av Gressvasselva. Men heller ikke på denne turen kunne de finne Emil.



Kristian var nok den som i det lengste håpet at de skulle finne broren slik at de i det minste kunne gravlegge ham. Kristian var således mange turer alene imellom de organiserte leteaksjonene, og han fortsatte helt til snøen kom om høsten. Gikk dagstøtt frem og tilbake mellom Steikvasselv og Gressvatnet, en tur på vel to timer hver vei. Kristian lette overalt på myrer, småtjønner, ja på hver tenkelig og utenkelig plass, men til ingen gagn. Noen Emil kunne han ikke finne, noe som gjorde tapet av Emil mye verre å bære enn om de i det minste hadde funnet ham død.


Emil Steikvasselv var født 24.09.1930 og var således bare 22 år da han forsvant ved Gressvatnet.