Okstindan
Nord-Norges tak

Hvorfor sitte inne, når alt håp er ute?

Førstebestigninger i Okstindan
v/ Dag Brygfjell

Æren for førstebestigninger var et ukjent begrep i Okstindområdet inntil slutten av 1800-tallet. Men da forskere og fjelleventyrere oppdaget dette fjellmassivet, ble det populært å snakke om førstebestigninger. 


Til orientering må det nevnes at fjellbønder slo seg ned rundt Okstindan mot slutten av 1600-tallet og at samene har brukt området i mange generasjoner før det ble noen fastboende i området. Jeg undres om ikke noen av samene eller de fastboende har vært på noen av tindene i Okstindområdet før forskerne og fjelleventyrerne kom hit? Det må også sies at det kan være en viss uenighet om hvem som er førstebestigere. I Adolf Hoels artkkel Okstindan kommer følgende synspunkt frem” Top 1830 er vistnok ikke, som Bing omtaler, besteget av ingeniør Melander. Derimod har han besteget Okstinden, paa hvis top jeg fandt hans navn indhugget i en sten.


Okstindmassivet består av 11 spennende tinder, Oksskolten 1916, Okshornet 1901, Svartfjell 1872, Okstinden 1804, Tvillingtinden 1717 og 1696, Vesttinden 1708, Bessedørtinden 1208, Steikvasstinden 1751 og tre Okskalver på h.h.v. 1646, 1611, og 1580 m.o.h.


OKSTINDEN 1860

Okstinden (1807 m.o.h.) var den første tinden i Okstindmassivet som ble besteget. Det var bonde Anders Ottensen og sønnen Johan Arnt Anderssen fra Inderdalen i Brygfjelldalen, som i 1860 tok turen via Fagerlidalen og Mørkvassbreen og opp på Okstinden. Inderdalen er den øverste gården i Brygfjelldalen og ett av flere naturlige utgangspunkt for turer til Okstindbreen.


OKSSKOLTEN 1883

Okkskolten (1916 m.o.h) er det høyeste fjellet i Okstindmassivet, og det høyeste fjellet nord om Snøhetta. Den 16. september 1883 var Peder Stordal fra Vefsn den første som risset sitt navn inn øverst på Oksskolten.Han reiste sommeren 1883 gjennom Ranen og foretok da ganske alene en tur til Okstindene, hvor han besteg en av dem. Det foregikk i tåke, så han visste ikke sikkert om det var den høyeste toppen”. (DNT’s årbok 1902) Senere samme år besteg den franske naturforskeren Charles Rabot Oksskolten sammen med samen og fjellføreren Klemet Persson fra Leirbotnet. Da de kom opp på Oksskolten fant de følgende inskripsjon på en bergflate øverst på Oksskolten: ”P. Stordal, 16/9-1883”.


Charles Rabot har dokumentert sin bestigning gjennom flere beskrivelser. Den andre har kun etterlatt navnet sitt på toppen. Det har han gjort ved å hogge inn ”Peder Stordal 10/9-1883” i berget der varden står i dag. Hvem var så denne Peder Stordal ?


Peder Mathias Stordal var født 22/6-1855 på Stordal ved Ømmervatnet i Vefsn. Han ble døpt i Dolstad kirke i Mosjøen. Peder var ugift. Han var en ivrig fjellmann og besteg mange topper i regionen. Det var ikke uvanlig at han bygde varder på toppene han besteg. Det sies at han bygde varden på Hatten ved Ømmervatnet mellom annet. Da han kom på toppen av Oksskolten, var det tåke, så utsikten var dårlig. Kanskje det var han som startet på varden der, også,- i påvente av oppklaring i været ?


Det er rimelig å tro at Peder kom inn på breen fra Brygfjelldalen eller Leirskardalen. Kjensvatnet var ennå et ukjent utgangspunkt. Han har så tatt seg over Østisen og fulgt dagens trase til toppen.Vi vet ikke om han har vært på noen av de andre toppene, men det er underlig om han ikke har vært og kikket på noen av dem, også.

Peder omkom i Lofoten på etterjulsvinteren 1887. Dødsfallet hans er ikke innført i kirkebøkene i Vefsn, så datoen er ukjent. På Oksskolten har han sitt monument 1916 meter over havet.


K. Bing fra Bergen besteg Oksskolten i 1900- I Nordlands avis torsdag den 12. juli 1900 stod følgende annonse i avisen: ”Oxtinderne. Fredag den 6 ds. blev Oxtindernes høieste Top Oxskolten, 6094 Fod, besteget for første Gang. Bestigningen foretoges af Sagfører Bing fra Bergen i Følge med en Nordmand og en Lap fra Leiskardalen.” Nordmannen er sannsynlig Per Fjelldal og lappen er sannsynligvis Klemmet Persson Krokan som bodde under en heller innerst i Leirbotnet.


DEN SYDLIGSTE OKSKALV 1883

Den sydligste Okskalven (1646 m.o.h.) ble første gang besteget av Charles Rabot og Klemet Persson den 11. juli 1883. Geografen Rabot hadde sitt hovedkvarter på gården Tverrå i Leirskardalen, og en camp nærmere breen. I flere dager hadde han hatt dårlig vær, men den 11. juli 1883 var været godt og den sydligste Okskalven kunne bestiges.


TVILLINGTINDEN OG VESTTINDEN 1890

I 1890 var den svenske statsgeodeten Henning Melander på bremåling og nivilering av Okstindbreen og toppene. Han var den første som besteg toppene Tvillingtinden 1824 og 1702 m.o.h og Vesttinden 1711 m.o.h sammen med samen og fjellfører Anders Bonta fra Høgstaby i Sverige. De bygde en varde på Tvillingtinden.


OKSHORNET 1900

Okshornet (1901 m.o.h.) ble første gang besteget av fjelleventyrer og sakfører K. Bing fra Bergen og fjellfører Anders Bonta fra Høgstaby den 14. september 1900. Turen startet i Høgstaby. Bestigningen fant sted fra Spjeltfjelldalen hvor de gikk opp Corneliussenbreen og videre opp Okshornets nordvestvegg. Etter som Bing gikk ned den øverste og bratteste del av toppeggen mot sør, er han den første som har foretatt en såkalt travers av tinden. Det var kun K.Bing som nådde toppen, og han bygde en 1,7 m høy varde på toppen av Okshornet.

I Nordlands avis datert lørdag 7. januar 1904 ble følgende notis satt inn i avisen:

Helgelands Turistforening.


Oxtindernes navnløse, vakreste Top 1907 Meter af mig foreløpig benævnt Oxhorn, har jeg med første Bestigerens Ret i dag døbt Keiser Wilhelm den andens Tind og derom underrettet herværende tyske Konsulat. Sagfører Bing.”


DEN NORDLIGSTE OKSKALVEN 1908

Den nordligste Okskalven (1580 m.o.h.) ble første gang besteget av A. Hoel og Per Fjelldal den 22. August 1908. A. Hoel skrev følgende kommentar om turen: ”Den følgende dag besteg Per og jeg den nordligste Okskalv ( 1591, ikke tidligere besteget). Fra det flade fjeld paa vestsiden av Okskalvene tog vi opover den stupbratte fjeldside. Vi fulgte hyller som løb paa skraa opover. Flere ganger stanedes vi av lodrette hammere, men det lykkedes os alltid at omgaa dem. CA 200 m. nedenunder toppen mente Per at vi kom ikke leængere. Han satte sig derfor her, mens jeg skulle forsøge at komme op alene. Forsøget lykkedes, og efter en times forløb var jeg atter nede hos Per, som imidlertid var sovnet. Paa nedturen tog vi gjennom skaret 1509, som var meget let at gaa. ”


STEIKVASSTINDEN 1908

Steikvasstinden (1749 m.o.h.) ble første gang besteget av A. Hoel og Per Fjelldal den 26. August 1908. A. Hoel skrev følgende kommentar om turen: ”Den 26de august havde vi en strid dag. Vi gikk da fra kaaten ved spjelthaugen mod vest over dalen og opover fjeldryggen mod top 1602 (ikke tidligere bestegen). Over denne og ned i skaret mellom 1602 og 1868, hvorfra vi tog over bræen op til nordvestryggen av Stekvastind (Bing) (1751 m., ikke tidligere besteget), fulgte saa ryggen til toppen. Opstigningen til top 1602 var flere steder vanskelig med lodrette berghamre. Fra Stekvastind gikk vi sydover følgende den knivkvasse eg. Efter en slem nedstigning gjennem lien ovenfor Stekvasselven gaard kom vi omsider i hus.”


BESSEDØRTINDEN 1908

Bessedørtindens (1562 m.o.h.) ble første gang besteget av A. Hoel og Mikael Jakobsen den 1. september 1908. De som vil lese mer om denne bestigningen kan lese A. Hoels artikkel om Okstinderne.


DEN MIDTRE OKSKALVEN 1908

Den midtre Okskalven (1611 m.o.h.) ble første gang besteget av A. Hoel og Per Fjelldal den 11. september 1908. A. Hoel skrev følgende kommentar om turen: ”Den 11te september hørte uveiret op. Det viste sig da, at de høieste tinder var aldeles snedækte. Jeg foretog denne dag, sammen med Per fra turiststuen, en bestigning af mellemste (ikke besteget før) og søndre Okskalv. Vi gikk op fra vest i skaret mellem de 2 toppe. Opstigningen var meget let. Nedturen lagde vi gjennem skaret mellem Okstinden og Okskalvene.”


SVARTFJELL 1946

Når det gjelder Svartfjellet (1872 m.o.h.) skriver P.K. Lyngstad at Claes Danil Gill, norsk dikter og teatermann f. Odda 1910, besteg Svartfjellet i 1946.


Artikkelen baserer seg på opplysninger samlet inn av P.K. Lyngstad, Nordlands Avis og Årbok for den norske turistforening 1909. Høydene på toppene baserer seg på Statkart sine opplysninger. I ettertid kan det se ut som at O.A. Corneliussen var oppe på Oksskolten i 1874. Han oppgir at toppen er på 6.800 Fod,  men har en bemerkning om det kanskje skal være nærmere 6.000 Fod. Da K. Bing oppgir at han har vært på Oksskolten oppgir han at høyden er 6.094 Fod. Dagbøkene fra O.A. Corneliussens reise i Okstindan er arkivert ved Riksarkivet i Trondheim, og vil bli undersøkt nærmere.