På følgende linker kan du lese pressens omtale/dekning av boka:
Bokomtale i Rana Blad 16. august 2010.
Okstindan -Nord-Norges tak
HEMNES: Det er noe mer enn ei praktbok om Okstindan, som Dag Brygfjell og Per Jomar Hoel har forfattet. Boka er også en lokalhistorisk skatt.
Opp gjennom årene har jeg lest - og anmeldt - en rekke bøker som handler om Norges vakre natur, turtips og jakt og fiske. De fleste er spekket med flotte bilder og nyttige opplysninger, og holder høy standard.Boka om Okstindan, Nord-Norges tak, overgår likevel det meste av det jeg har sett før. Og det til tross for at ikke alle bildene holder den kvalitet vi etter hvert er blitt bortskjemt med å finne i slike bøker. Her er det også eldre fargefoto som ikke kan måle seg med dagens fototeknologi, og en del svart-hvittbilder. Men forfatterne har brukt dem bevisst - og med rette. Sammen med teksten utgjør bildene en helhet - og boka er blitt en skikkelig hyllest til landskapet, folket som har bodd rundt Okstindan, samene i området, de første tindebestigerne og ildsjelene som la til rette for at seinere generasjoner lettere kunne ferdes på Nord-Norges tak.De 67 artiklene spenner over et vidt felt, fra reine turbeskrivelser og historier knyttet til folk og hendelser i nyere og gammel tid, til artikler om Statkraft og Statskog, om turisthyttene, om hvordan folk levde her i steinalderen og om jakt og reindrift. Her er også dramatiske historier fra krigen. De første tindebestigerne, Okstind-entusiastene P.K. Lyngstad, Jakob Roghell og Ole Tverå har fått sin plass i boka. Det samme har historiene om Stor-Nila og Lill Dokka, og Klemet og Anna i Klemethelleren. Noen historier er godt kjent fra før. Andre er publisert for første gang. Som historien om da Harald Mårnes falt ned i ei bresprekk for fire år siden. Ei rørende god skildring av ett av mange drama som har utspilt seg på Nord-Norges tak.Mye av stoffet til boka er kommet i stand på bakgrunn av intervjuer Radio Korgen har laget gjennom mange år. Per Jomar Hoel har vært en av drivkreftene bak nærradioen, og alt materialet herfra har kommet godt til nytte i boka.Er det da ingenting å utsette på boka?Jo, et par ting: Jeg savner navn på personer på bildene. Det hadde hevet inntrykket av ei kvalitetsbok nok et hakk. Og så lurer jeg på hvorfor forfatterne signerer artiklene sine med «Dag» og «Per Jomar» - uten sine respektive etternavn? Forsidebildet er heller ikke det mest spennende, men la ikke det hindre deg i å lese praktboka om Okstindan!
Klaus Solbakken
Omtale av boka i avisen OPP.
